Innledning: Det dype spørsmålet om Guds forhold til tid

Et av de mest spennende filosofiske og teologiske spørsmålene er arten av Guds forhold til tiden. Er Gud tidløs, eksisterer utenfor tidens grenser, eller går Gud inn i tiden og opplever den slik mennesker gjør? Dette spørsmålet går inn i naturen til Guds eksistens og om hans samhandling med den skapte verden endrer hans tidløse tilstand. I denne artikkelen utforsker vi dette komplekse og fascinerende emnet, og bygger på innsikten til filosofen William Lane Craig, som har dedikert år med forskning til å forstå forholdet mellom Gud og tid.

Er Gud tidløs eller midlertidig? Kjernedebatten

I kjernen av debatten ligger et grunnleggende spørsmål: Er Gud utenfor tiden eller eksisterer han innenfor den? Tradisjonelt har mange teologer hevdet at Gud er tidløs. Dette synet antyder at Gud eksisterer utenfor tidens begrensninger, upåvirket av fortid, nåtid eller fremtid. Guds evige natur betyr at han ikke opplever tiden slik vi gjør, med sekvensielle øyeblikk som flyter etter hverandre.
William Lane Craig presenterer imidlertid et mer nyansert perspektiv. Han argumenterer for at Gud er tidløs uten skapelse, men ble timelig med skapelsen av universet. Ifølge Craig, før eksistensen av tid og rom, eksisterte Gud i en tilstand som var tidløs. Men når universet ble skapt, gikk Gud inn i tiden og har holdt seg timelig siden den gang.
Dette synet er både originalt og kontroversielt. Det antyder at Gud gjennomgår en form for endring – i det minste i hvordan han forholder seg til tid – mens han opprettholder sine guddommelige egenskaper og suverenitet.

Guds overgang fra tidløshet til midlertidighet

En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved Craigs konklusjon er forestillingen om at Gud opplever en overgang fra tidløshet til timelighet. Craig hevder at dette skiftet skjedde i skapelsesøyeblikket. Før skapelsen eksisterte Gud tidløst, uten noe forhold til tid. Men med universets skapelse ble tiden til, og Gud, i sitt forhold til den timelige verden, gikk inn i tiden.
Spørsmålet oppstår da: Er denne overgangen irreversibel? Craig tror det er det. Når Gud først går inn i tiden gjennom skapelsen, kan han ikke vende tilbake til en tilstand av tidløshet. Dette er fordi tiden, når den først begynner, fortsetter i det uendelige. Guds kunnskap om timelige hendelser og hans interaksjon med en tidsbestemt skapelse gjør en retur til tidløshet logisk umulig. Tiden, etter Craigs syn, vil eksistere for alltid, og Gud vil forbli i tiden ved siden av den.

Hvordan kunne tiden begynne? Skapelsens mysterium

Et relatert problem er hvordan tiden kunne ha begynt hvis det ikke var tid før skapelsen. Hvordan initierer noe som ikke har noen tidsmessig eksistens plutselig eksistensen av tid? Det er her filosofisk og teologisk tenkning må strekke seg for å romme nye tankekategorier. Craig understreker at tiden hadde en absolutt begynnelse – et første øyeblikk da tiden ble til. Det fantes ikke noe «før» i tidsmessig forstand, fordi tiden selv ikke eksisterte.
Fra Guds tidløse perspektiv, hevder Craig, var beslutningen om å skape universet og initiere tid ikke en tidsmessig begivenhet. Gud «ventet» ikke på det rette øyeblikket for å skape, da venting forutsetter tid. I stedet brakte Gud, tidløst, universet til eksistens, og med det tiden.

Karten til Guds kunnskap og frie vilje

Et annet fascinerende aspekt ved denne diskusjonen er hvordan Guds kunnskap og frie vilje fungerer i en tidløs tilstand. Hvordan kunne Gud, uten å være i tide, bestemme seg for å skape universet? Dette reiser spørsmålet om Guds beslutning ble tatt fritt, eller om den alltid var bestemt. Craig forklarer at Guds beslutning om å skape universet var en fri handling. Han hevder at Gud hadde en evig beslutning om å skape universet, noe som betyr at Guds beslutning var tidløs og fri for ytre begrensninger.
Selv om denne avgjørelsen var gratis, var det ikke en tidsmessig prosess med øyeblikk av overveielse. I Guds tidløse tilstand visste han alltid hva han ville gjøre, og det var ingen periode med ubesluttsomhet. Guds allvitenhet sikrer at han alltid visste at han ville skape universet, og denne kunnskapen var ikke et resultat av noen tidsmessig framsyn.

Den erfaringsbaserte kunnskapen om Gud

Craigs syn berører også erfaringskunnskapen om Gud. Etter å ha gått inn i tid gjennom skapelsen, fikk Gud nye erfaringer? Dette spørsmålet sammenlignes ofte med tankeeksperimentet som involverer en fargeblind nevroforsker som kan alt om fargevitenskapen, men som aldri har sett farge. Når hun endelig ser rødt for første gang, lærer hun noe nytt? På samme måte, når Gud går inn i tiden, får han ny kunnskap om hvordan det er å oppleve timelige hendelser?
Craig mener at Gud ikke får ny proposisjonell kunnskap, ettersom Gud allerede kjenner alle sannheter. Imidlertid kan Gud få en slags erfaringskunnskap – hvordan det er å oppleve tid. Dette endrer ikke Guds essensielle natur, men det representerer et skifte i hvordan Gud samhandler med skapelsen hans.

Teologiske implikasjoner av Guds forhold til tid

Teologiske implikasjoner av Guds forhold til tid er betydelige. I den kristne tradisjonen håper troende på evig liv med Gud. Men betyr evig liv en tidløs eksistens, eller er det en timelig opplevelse? Craig hevder at selv om Gud nå er timelig, forblir mennesker timelige skapninger. Evig liv, som beskrevet i kristen teologi, er ikke en statisk, tidløs tilværelse, men snarere en dynamisk, pågående opplevelse. Dette stemmer mer overens med det bibelske konseptet «evig liv» snarere enn den greske filosofiske ideen om en tidløs sjel.
Craigs forskning utfordrer også tradisjonelle syn på guddommelig uforanderlighet. Mens Guds essens forblir uendret, kan hans forhold til tid variere. Dette reduserer ikke hans allmakt, allvitenhet eller allestedsnærvær, men det presenterer en mer kompleks forståelse av hvordan Gud samhandler med en timelig verden.

Konklusjon: Utforske tid og Guds evige natur

Forholdet mellom Gud og tid er et av de mest dyptgripende temaene i filosofisk teologi. William Lane Craigs syn på at Gud er tidløs før skapelsen og timelig etterpå gir et nytt perspektiv på hvordan vi forstår guddommelig evighet. Det fremhever dybden av både Guds suverenitet og hans intime forbindelse med skaperverket.
Craigs arbeid fortsetter å provosere til ettertanke og utfordre langvarige antakelser. Enten man er enig i hans konklusjoner eller ikke, åpner dialogen mellom Gud og tid for et rikt felt av undersøkelser av både det guddommeliges natur og selve tidens vev.
Hvis du er inspirert av denne diskusjonen og ønsker å dykke dypere, oppfordrer jeg deg til å se hele samtalen: her.